“Never Mind us”

Nå er det vel å lenge siden jeg har kommet med en god oppskrift, men nå er jeg tilbake. Og dette er en oppskrift jeg har fått av min mor, så dette er en hyllest til min mor.

1 Langpanne .

• 450g smør.
• 800g sukker.
• 200g mørk sjokolade (70%)
• 6 egg.
• 3dl hvetemel.
• 3ss kakao.
• 3ts vaniljesukker.
• 1 boks valnøtter. (Hakket.)

Begyn med å smelte sjokoladen i et vannbad med 20g av smøret (1ss.). For å gi sjokoladen litt mer smak kan du også tilsette litt konjak eller wiskey samt. en liten klype med salt. Mens sjokoladen smelter pisker du resten av smøret og sukkert til en hvit masse. Tilsett eggene og pisk til eggen er blandet inn i smøret tilsett deretter det tørre; hvetemelet, kakaoen og vaniljesukkeret. Det siste du gjør er å blande inn halvparten av valnøttene i røren. Smør formen du skal ha kaken i og fordel massen jevnt og strø resten av valnøttene over. Forvarm ovnen på 150 grader og stek den i midten av ovnen i ca 30-40 min.

Dette er en lett og billig kake å lage og ikke til å glemme veldig god. Jeg har vært borti mange forskjellige oppskrifter på brownies og denne er den som har satt størst inntrykk på meg, mest sansynlig fordi det er den jeg har vokst opp med. Oppskriften kan være litt stor så hvis du har en mindre form ville jeg halvert oppskriften. Halve oppskriften passer perfekt til små “gastro bakkene” som du får kjøpt på ikea.

Jeg har lenge lurt på hva vi egentlig skal med motion control til spillkonsollene. Saxaxis kontrollen til playstation har lenge vært en spøk i min bok. På e3 da de først annonserte sixaxis kontrollen til playstation 3 ble kontrollen vist frem og til og med spillprodusenten hadde store problemer med å bruke kontrollen. Å etter å ha prøvd den selv i mange spill har jeg bare blitt mer og mer forarget. Det verste må være Killzone 2 der det er en viktig del av spillet for å åpne dører osv, ved første døren endte jeg nesten opp ned. Det greieste må være burnout der du vrir på kontrollen som ett ratt, men dette bruker jeg kun når jeg ønsker en vanskeligere utfordring. Men endelig har sixaxis kontrollen funnet sitt kall. Utviklerene bak Ninja gaiden har laget denne videoen som en liten promo for spillet Ninja gaiden sigma 2. Enjoy;)

Dette var kanskje en litt merkelig hobby å begyne med, men jeg må si det er en ganske givende hobby. Det begynte en regnfull dag på bømlo då jeg skulle prøve Ingrids nye Norgeskniven fra brusletto. Jeg fant meg en pinne og begynte å spikke, resultatet var et knivskaft (etter et par timer pussing i tillegg). Da jeg kom hjem bestillte jeg knivblader fra brusletto.no her vil jeg gi noen tips på hvordan man kan lage sine egne kniver.

Det første man kan gjøre, et steg jeg selv hoppet over er å kjøpe byggesettene til brusletto for en billig penge. Brusletto selger to sett sett 1 er for de mer viderkommende der man må klippe læret til sliren selv, eller sett to der både skaft og sliren er ferdig formet. Grunnen til at jeg hoppet over dette steget var som nevnt ovenfor, det var ikke meningen at det skulle bli et knivskaft.

Normalt er knivskaftene laget av noe som kalles “maursbjørk” dette er en genetisk feil på bjørken som gjør at skaftet får et fin mønster. Jeg derimot brukt valing bjørk og behandlet det med kokt linolje, eller mahogeny. Mahogeny kan også behandles med linolje, men det blir også ganske fint med en beiset finish.

Redskapene som er brukt til å forme skaftene har variert fra kniv å sandpapir til båndsag og pussebord. Men det er ikke alle som har tilgang til sitt eget verksted med båndsag og pussebord så kniv og sandpapir virker i største grad. Men bare husk pass fingrene uannsett hvilket redskap du bruker. Det er ikke bare bare å forme et skaft med det første, men med øvelse funker alt. Hsk du trenger ikke å begynne med de mest utfordrende formene, men prøv å få det til å passe hånden din. Det gjør ingenting at skaftet blir litt stort før du begynner å pusse på det, begyn å puss med et grovt papir (P80-100) og fin puss heller med et finere papir (P250-300) lakker, beis eller olje skaftet til slutt.

Jeg har som nevnt bestillt mine knivblader fra brusletto.no og dette valget er jeg veldig fornøyd med. Knivbladene er lette å jobbe med og de har et stort utvalg av blader i forskjellige størrelser og former. Brusletto selger også skin til slirer og eventuelt holker og andre deler til kniven. Når jeg setter bladet i skaftet borrer jeg to små hull i midten av skaftet og borrer inn slik du vil at bladet skal stå. Lag en liten egg i motsatt ende av selve bladet (tangen) og slå skaftet forsiktig inn på bladet med en gummihammer eller polstret hammer. Hvis du er uheldig kan skaftet sprekke, men det har gått fint for meg etter 4 kniver.

Sliren er litt vanskeligere, dette krever litt sykunnskaper. Brett læret over kniven og sy tett intill kniven, knytt godt i hver ende og sy nedover igjen slik at det blir dobble sting. Læret blir lettere og sy og forme dersom du legger det i lunket vann før fu begynner å sy. Klipp så nært stingene som mulig og trimm vekk overflødig lær og puss for å få en fin finish. Legg sømmen ned og press sliren flat og sett kniven inn. Lag en lupe av litt lær for å lage et beltefeste og sy på over sømmen slik at sømmen går inn mot låret. Kok sliren for å få en litt mørkere farge og krympe læret slik at det former seg til kniven. Har du sydd godt nok er nok ikke dette nødvendig.

Endelig etter en lang pause kommer det endelig en ny anmeldelse fra mr.Hatleskog. Nå var det pokker meg på tide med en ny, å denne gangen feirer vi Muse nye cd The resistance.

Muse har lenge vært et av mine yngligs band, men kan dette albumet veies opp med deres tidligere utgivelser? Og ikke minst svarer det mine forventninger? Kort sagt; nei. Dette albumet er på ingen måter dårlig, men jeg kan ikke si at Muse har tatt musikken et steg videre. Heller et steg tilbake. The resistance kan sammenlignes litt med Black holes and revelutions og en håndfull klassiske musikkere fra barokkens tidsalder. Muse har lenge lekt seg på grensen av rocken og barokken, denne gangen har de tatt et mikroskopisk steg mot barokken. Men alikevell føler jeg at albumet er det samme som før. Det er ikke noe nytt, noe jeg ofte leter etter. Men kanskje mine forventninger er for store og kanskje jeg er for kravstor.

Konklusjonen blir så enkelt å greit. Liker du Muse og vil høre mer er dette et veldig bra album, men leter du etter noe nytt kan du begynne å lete en annen plass. Albumet skal ende opp i cd samlingen min, men jeg har ikke et hastverk.