“Never Mind us”

Tomat pyramide er altid tidsbedriv når du heller har lite å gjøre på et kjøkken. Dette er ca. 1 kasse med medium tomater, personlig rekord ligner mer på ca. 4 kasser. Where there is no fun, make fun of what you are doing. Andre aktiviteter som faller inn under denne katagorien er “Mitt skip er lastet med” og stablig av tilfeldige gjenstander på hode til kameraten som har sovnet på stranden. Anbefales sterkt dersom kjedsomheten inntreffer deg. Tar gjerne imot forslag til andre aktiviteter.

Helt siden jeg var en liten tass har jeg altid vært opptatt av båter, men til stor kontrast til mange andre var det aldri de store båtene som fanget min interesse. Jeg i sammen med min far gikk tidlig til innkjøp av en kano etter en sommer på vannet i en lånt kano. Å jeg må si at denne kanoen er en av de mer elskede eiendelene mine, etter nesten 10 år er det kanskje ikke den peneste av kanoer. Men den er stabil og trofast, jeg har opplevd mange herlige sommre sammen med min blå kano. Men selv om jeg ofte er ute i kanoen alene er det nok et maritimt fartøy som bør deles med andre ikke bare med tanke på at det er en stor tung kano, men også med tanke på at du blir mer sosial med en gang du tilsetter enda en person inn i miksen. For å ikke være så avhengig av andre når jeg ville ut på vannet å padle gikk jeg for et år siden til innkjøp av en stor rød kajakk.

Jeg kan desverre ikke skryte over at jeg har vært så alt for mye ute med kajakken, men det ligger i planene. Sommeren jeg kjøpte kajakken gikk for det meste ut på å padle mest mulig og vende meg til kajakken. Men jeg møtte fort på det samme problemet som jeg gjorde me kanoen, det er ikke så mange som vil være med ut på kajakk tur. Noe som satte en stopper for mine større planer om å padle lysefjorden. Og mangel på bil har satt mine planer om å padle steder som ligger lengre vekke enn stokka vannet og hafrsfjord ble midlertidlig knust. Men ett nytt år og nye muligheter. I dag den 12.03.09 tok jeg årets første padletur på stokka vannet og det var deilig på mange måter, hvis du ser vekk i fra regenet. Så hvis noen har lyst til å prøve kajakk er det bare til å gi beskjed.

For ikke så altfor lenge siden var jeg ute på verdensveven med en hensikt, jeg skulle finne noe ny og spennende musikk til min samling. Og takket være Last.fm fant jeg det jeg lette etter. Jeg hadde sett dette band navnet før og det hadde jeg, for lenge siden. Hvis vi ser tilbake til `04 da viasta Ztv regjerte ungdoms tv i norge  ser vi at et norsk band som kalte seg for Spoon. Dette er jeg temmelig sikker på selv om etter et par minutter med intes søking ikke finner noe spor av dem på hele verdensveven, kanskje Ztv tok det med seg ned da kanalen gikk under. Etter at min nysjerrighet ble sterkere enn min indre skeptiker fant jeg ut at Spoon var et glimrende band fra Austin, United states og ikke Oslo, Norge.

Bandet er som tidliger nevnt et amrikansk band fra Autsin, Texas. Bandet ble stiftet av frontman og vokalist Britt Daniel og trommis Jim Eno i 1994. Bandet har siden den gang gitt ut mange LPer og Cder gjennom diverse plateselskap, deres første LP ble gitt ut av matador records dette ble deres debut LP Telephono. I 1998 signerte bandet med Elektra records, men kontrakten ble droppet p.g.a. en serie med prøve lydspor som ble sluppet av bandet. Senere slapp bandet en to spor singel som ett svar på kontrakten, The Agony of Laffitte som referer til Ron Laffitte elektra records A&R ansatte. Bandet fikk verdens omspendende kritikk for sitt album Girls can tell fra 2001, siden har de gitt ut 3 mer album. Kill the moonlight, Gimme Fiction og Ga Ga Ga Ga Ga.

Første inntrykket mitt var at dette bandet var allsidig og gjennomsnittlig. Det var ingenting som skilte seg ut i fra mange andre indie band, men etter å ha hørt gjennom hele Ga Ga Ga Ga Ga albumet fant jeg at musikken er spennende og variert, med andre ord bra. Jeg kan finne en sang som minner meg om The Futureheads og i samme sangen finner jeg noe som minner meg mer om Kings of Leon. Det ligger også noe egent i alle deres sanger, men det går fremdeles en liten følelse av “it’s all been done”, men det ser ut til å fungere. For hadde jeg ikke likt The Futureheads eller Kings of Leon hadde jeg mest sansynlig ikke likt Spoon. Spoon ligger godt innenfor Indie/rock sjangeren og det ser ut som verden er fornøyd med dette, dagen de våger seg utfor grensene til mer alternaltivt som Radiohead vil nok mange fans ramle utfor, men jeg vet at jeg kommer til å fortsette og lytte.