Sommeren ´08 la Mr.Olsen, Pernille og jeg ut på en liten tur i ryfylkeheiene, turen skulle vare i ca. en uke og strakk seg over 6 overnattinger. For meg og Pernille var dette ikke noe særlig stor utfordring, men med tanke på at Mr.Olsen aldri hadde vært særlig keen på å gå tur i det hele og store ville nok dette bli en utfordring for ikke bare han, men oss andre deltakere.
Dag en gikk med på å begynne dagen tidlig for å komme oss avgårde til en rimelig tid, turen gikk over til Tau og videre til Nes ikke så alfor langt vekke i fra Hjelmeland. Fra Nes gikk turen til Viglesdalen som er en liten 2 timers tur. Terrenget er enkelt og slett med små stigninger til tider, da vi kom frem til Viglesdalen kunne vi se at Mr.Olsen var temmelig lei, men etter en liten diskusjon fant vi ut at neste mål stakken lå ikke lengre enn 6 timer effektiv gange lengre vekke så vi bestemte oss å vandre videre. Turen til Stakken er en litt verre tur, rett etter Viglesdalen begynner en stigning opp og over Klinkehorten ett fjell som ligger på rundt 900 m.o.h. Signingen vil ta mye ut av deg hvis du ikke er vandt til å gå i fjellet, men etter den verste stigningen er dt bare å nyte utsikten, på en klar dag kan du se så langt øye kan se og du får en følelse av at du står på toppen av verden. Turen ned til hytta er temmelig bratt og det er viktig med godt fottøy.
Dag to skulle være litt lettere igjen etter gårsdagens tur, da gikk turen til Grasdalen en liten 4 timers tur inn dalene mot lysefjoren. Denne turen var fult med pauser og vi tok det ganske med ro, det er litt kupert å gå, men en hver person kunne klart denne turen uten noe særlig store problemer. Med strålende vær gikk vi inn over mot Grasdalen. Med gode pauser og litt fisking kom vi frem til hytta etter ca 5 timer, det er kanskje vært å nevne at Grasdalen tidligere var en frodig fiskeplass, men etter at elvene ble demmet opp forsvant vannet fra dalen og fiskemulighetene med, men rett nord-vest for hytta ligger Bjørndalsvatnet som inneholder en del fisk, men fiskekort må løses. Da vi kom frem til hytta var vi klar for litt mat og en god hvil. Ved litt oppfinnsom kokkeluring laget jeg en meget spennende toro gul ertersuppe, og etter en time på øye fant vi igjen ut at det var masse tid igjen av dagen og vi bestemte oss for å gå til neste hytte.
Melands grønaheiå var vårt neste mål dette var en av de mer spesielle turene jeg har gått, Desto nærmere du kommer til hytta omdannes landskapet seg fra vanlig fjelltopper til flatt frodig gresslandskap. Store deler av området rundt Melands Grønahei er 600 mill. år gammelt sandgrus som er omdannet, og det er også mulig for å finne spor etter fosiler dater tilbake til den tiden.
Fra vi gikk fra Stakken tidlig den morningen til vi var fremme til Melands Grønahei hadde vi brukt tilsammen 11 timer med lange pauser og rolig tempo. Turen er meget kupert og turen fra Grasdalen til Melands grønahei kan være ganske utfordrene, mye av ruten er stigninger og flatt bart landskap som er lett å gå seg vill i, men med bruk av kart og kompass er det lett og komme seg inn på løypa igjen.
Neste dag gikk turen til Trodla tysdal, dette er en privat eid hytte som drives av gårdseieeren. Hytta her innlagt vann og dusj som var meget sterkt ønsket etter ett par dager i fjellet, det er også mulighet for å bestille mat av bonden, der han serverer egen laks fra lakseelven som ligger rett ved hytten og lam i fra hans egen gård. Oppholdet på hytta er litt dyrere enn på turisforeningens hytter, men det er uten tvil vert det, trodla tysdal er en perle utenlike på en varm sommersdag. Turen fra Melands Grønahei var ganske delt, du gikk i fra toppen av fjellet ca. 700 m.o.h ned til en høyde på 150 m.o.h ned til tett skog og et mye frodigere landskap, vær obs på at turen er ikke merket med tradisjonelle røde “T” dersom Trodla tysdal ikke er en del av turistforeningen, og det er et veiskille som er meget vanskelig å legge merke til, den ene veien går mot Kleivaland denne er merkt med “T”er og er veldig lett å følge dersom man ikke er klar over dette.
Siste dagen på turen gikk vi tilbake til Nes der vi parkerte bilen, Dette var kanskje en av de vanskeligste turene på hele turen og kan være ganske så farlig dersom det er glatt på fjellene turen begynner med en stigning på ca 850m i en luftlinje på 1km og ned igjen på andre siden, mye av tiden gikk med på å klatre i kjettinger og tau. på toppen er det sett og fint og det er 2 små timers spasering, men igjen vær oppmerksom på hvor du går, løypen er dårlig merket og det er lett å følge etter feil varder. På andre siden av fjellet ser du rett ned på kjente merker, Viglesdalen. Etter en liten pause på Viglesdalen og litt oppmuntring gikk turen hjem ganske så raskt, vi brukte rundt 1 time og et kvarter på veien ned, snakk om pizza virket som ekstra motivasjon for Mr.Olsen og til slutt sprang vi ned mot bilen. Etter et deilig kald bad ved bilen var vi på vei hjem etter ett par deilige dager i den Norske fjellheimen.
Dette var opprinelig ett forsøk på å gjøre dette om til en tradisjon hver sommer, men etter å ha snakket med Mr.Olsen ser det ut som jeg må overleve denne tradisjonen uten han, men jeg har ikke gitt opp helt enda. Med mat i sekken, kart og kompass og godt smørte ski skal jeg legge ut på en tur i snøen så fort jeg kan turen går inn mot Sandvatn og Blåfjellenden for de som føler for en vinteropplevelse er det bare og melde seg på.
Comments rss
Trackback
