Christian, du skrive så mye at eg får prestasjonsangst!

Mr. Olsen | November 25, 2008

Oh what the hell, eg får vell skriva et lide innlegg eg og. SO here it goes…

Eg e tebage itte någen harde forhandlinger me admin og gud på denne hjemmesiå, professor Christian Hatleskog. Måle mitt va å få låv t å skriva på vår herrrrlige stavangerrrr dialekt, og jett kem så scorte?? Ohyes, Mr. Olsen! (Ikkje at eg scorte christian, men at eg fekk lov t å skriva på dialekt) du e ekkel viss du trodde d va på ein aen måde.

Vell, fra spøk t litt mindre spøking…

Fyste ugå i Desember ska nemlig Christian, Line og meg flytta samen i ein 90 kvm stor leiliget på Eiganes som me ska leia. Eg flytte på dagen den leiliheten blir innflytningsklar. E ganske lei av mas og bråk jemma:p.

Det mesta e forberedt, ska kjøba kaffitrakter, har me tv, ps3, xbox360, nintendo wii og nintendo 64′aen min. Då tror eg meg og christian ska klara å overleva ganske lenge. Line derimot, tror eg tar dette litt merr seriøst. Mens eg e klar t å flytta ud på dagen d blir klart, vill hu venta t alt e klart MEN d stille eg et stort spørsmålstegn med at hu klare!

Men eg tror eg ska spara resten av innholde t me har flytta inn. Eg tror nok christian ska ta någen bilder me sitt fancy kamera som blir posta ud her. Så ska eg fylla inn her når me fylle leiliheten me møbler og stuffs…

Olsen, OUT!

Burn After Reading.

Hatleskog | November 22, 2008

burn-after-readingBurn after reading er en ny film av choen brødrene som gav oss filmer som Fargo, No country for old men og Oh Brother, where art thou. Denne duoen har lenge laget en god variasjon av top filmer, alt i fra drama til komedie har choen brødrene klart å lage filmer som kanskje ikke alltid selger ut kinoen her i norge, men har uten tvil klart å fange min oppmerksomhet. Burn after reading er en film som følger den mer intense kaos teorien som Guy ritchies filmer Snatch og lock, stock and two smoking barrels klarte å følge glansfritt.

Handlingen har blitt flyttet til amerika og etter god amrikansk oppskrift har de gjort alt større, men større er ikke alltids bedre. Du blir kastet inn i handlingen til forskjellige personer som har ingen eller liten kjennskap til hverandre og på en eller annen måte blir i løpet av filmen blir alle koblet sammen med ren tilfeldighet. Dette var noe Guy Ritchie klarte med mange av sine filmer, men desverre kan jeg ikke si at Choen brødrene har ikke mestret dette på samme måte, filmen har sine morsomme punkter og historien begynner bra med “statshemmeligheter” forvirret blackmailere og eksentriske personligheter, men som en unge med konsetrasjonsproblemer gidder ikke filmen å gi mer og velger å ta en skuffende lett vei ut.

Slutten var en stor skuffelse, filmen i seg selv er veldig underholdene og er verdt pengene hadde slutten klart å gi mer. Slutten er så brå og prøver å oppsummere for å gi mer mening, en det fungerer desverre ikke noe særlig bra. Det er et stort potensiale for å bli en stor film, hadde de brukt mer tid på slutten.

Min konklusjon var at denne filmen vil gi deg en god latter, og vil underholde deg, den er uten tvil underholdene og vil antagelig vis havne i DVD samlingen min så fort den kommer ut på DVD, men den vil aldri slå filmer som Snatch, lock, stock and two smoking barrels eller trainspotting. Kanskje filmen ikke prøver på dette, men hvis så stryker den med glans. En film som befinner seg midt på treet.

James bond – Quantum of Solace.

Hatleskog | November 13, 2008

Bond Lever igjen.

Dette er James Bond film nummer to for skuespiller Daniel Craig vår nye 007. I filmen Casino royale var Daniel Craig en av de beste skuespillerene som noengang hadde spilt James Bond etter min mening, etter at Sean Connery sluttet som Bond ble skuespiller talentene sakte og gradvis verre og verre og når Pierce Brosnan spilte i sin siste Bond film var James bond så langt nede at det skulle godt gjøres å komme tilbake. Etter flere år med pause valge direktor Martin Campbell å lage filmen Casino Royale etter Ian Flemings første Bond bok nemelig Casino Royale. Siden filmen var basert på den første Bond boken var det et enkelt valg å gjøre Bond mer menneske enn tidligere, noe som hjalp James opp fra avgrunnen. Å nå oppe på top igjen ligger film nummer to Quantum of Solace.

Det er etter god gammeldags Bond oppskrift denne filmen er laget på, action, action og mer action. I første scene blir du kastet inn i en intens biljakt og det er ikke mer å si enn at etter hvert som filmen går sin gang blir vi kastet inn i action scene etter action scene, alt i fra biljakter, dog figths i luften, “free running” og til store uforklarelige eksplosjoner. Det er nesten litt for mye av det gode, story line er et konsept som forsvinner fort i alle eksplosjonene, men på en eller annen måte er den der, du får det med deg, men du legger kanskje ikke så lett merke til den. Men nå har jo ikke handlingene i Bond filmene endret seg for mye i det siste, dette er også laget på god gammeldags bond oppskriften, det eneste jeg kan si er at denne skurken er kanskje litt mer sofistikert i lik linje med skurken fra Casino Royale og kanskje til og med Goldfinger, de gjør alle noe ulovlig, men det er bare etter den gode gamle kapitalistisk ånden.

Quantum of Solace er en film jeg vil anbefale for deg som liker å mimre om alle de gode gamle Bond filmene som ble gitt ut for mange år siden, men også kanskje vil ha noe nytt for la oss innse det, hvor mange ganger kan man se Goldfinger og Dr.No før man blir lei? Quantum of Solcace er en oppfølger til filmen Casino Royale og er den eneste Bond filmen som tar opp handlingen til en tidligere film i serien, noe som gjør at vi kan si det så enkelt, Bond er Født på ny, grenser har blitt sprengt og Bond ar blitt mer og mer underholdene. Jeg vil sammenligne filmen med Batman begins, etter et mangfold med la oss innse det elendige filmer, kommer det noe nytt, noe som starter serien på nytt og hever standaren for serien og dagens blockbustere.

The Holloways – So This is Great Britan.

Hatleskog | November 9, 2008

sothis_hollowaysThe Holloways, nok et indie band fra storbritania i cd samlingen min. Som dere sikkert kan se er britpopen en stor del av musikkbiblioteket mitt da var det tid for å spre britpopens budskap videre til massene. Mitt nyeste kjøp er the holloways, et london band som ble stiftet i 2004 av medlemene Alfie Jackson, Rob Skipper, Bryn Fowler og Dave Danger. The holloways slapp sine to første singler Generator og happiness and Penniless gjennome eget plateselskap Sensible records, men senere skrev dem kontrakt ved plateselskapet TVT og i 2006 slapp de sitt første og eneste album So this is great britan.

The holloways kan vi sammenligne med The Wombats, Milburn, The fratellis og The cribs, et erkebritisk band som synger om ingenting spesiellt, de lager bare god musikk. Det første jeg tenkte på når jeg hørte singenlen Generator var, dette var spesiellt, noe nytt, sangen gjør det som de synger om “I can get a recordplayer, and a generator. A grenerate the music that makes you feel better.” Etter den sangen kan jeg godt si at jeg følte meg litt bedre, etter å ha ført to andre sanger Happiness and penniless og Two left feet følte jeg noe av det samme, dette er kanskje ikke revolusjonerede, men det er ikke noe alle spiller, ved bruk av fiolin og munnspill skaper de en glad følelse, men desverre er ikke hele albumet det samme, noe er tamt og tørt, men ikke i det heletatt skuffende. De har flere gode sanger, men mange blir ganske likt mange av deres forgjengere.

Jeg kan uten tvil si at er du en stor fan av Indi rock og britpop er det et album som hører hjemme i cd hylla plasert sammen med andre større verk som The fratellis, Pigeon detectivs, The wombats, Milburn og The arctic monkeys.

2 Fot Lengre – En Epedemi.

Hatleskog | November 7, 2008

kamera-copy

Det ble nylig forklart til meg at jeg lider av noe som blir kalt “2 fot lengre sykdommen” dette er tydeligvis noe som foretreffer hos de fleste men i denne kapetalistiske verden. Jeg skal forklare slik at det ikke kommer noen perverse tanker inn i bildet. “2 fot lengre” var vel mer med tanke på båt, du har en båt, men det hadde ikke gjort så veldig mye om den bare hadde vært 2 fot lengre. Dette er kanskje den gjenerelle tankegangen til de fleste, så lenge det finnes noe større å bedre av noe du eier kan det være kjekt å eie det som er bedre.

I mitt tilfellet gjeller dette mitt nye innkjøp av mitt nye Speilreflekskamera Nikon D90. For ikke lengre enn 6 måneder siden gikk jeg til innkjøp av mitt første SLR kamera Nikon D40, dette var et ganske så greit nybegynner kamera og ifølge Akam.no ett av de beste i sin klasse, men etter hyppig bruk ble det for lite og for lite muligheter. D40 gav meg muligheten for å lære mye om bruken av SLR-kamera, men etter som jeg invisterte i flere og dyrere objektiver fikk jeg ikke fullt utbytte av dem, da var mitt nyeste kjøp D90 et logisk steg videre. Igjen er dette kamera et av de bedre i sin klasse og her har jeg større muligheter for å vokse som en fotograf. Men det som var spørsmålet når jeg sko kjøpe det var er dette forsvarlig i forhold til prisen, jeg kunne gått opp litt i pris å fått noe som var i en egen klasse igjen, men det jeg var redd for var at steget var for høyt, at jeg bet over for mye så jeg kjøpte D90.

Jeg følte at dette var et glimrende valg jeg får fremdeles ikke fullt utbytte av objektivene, men får å gjøre dette må jeg opp i den prisklasse som ikke er forsvarlig for de fleste hobbyfotografer, men utbyttet har blitt forbedret.  Og sist men ikke minst så har D90 mange flere kjekke knapper. :)

D40 er et kamera jeg vil anbefale til de som liker å ta bilder og som trenger flere muligheter utenfor kompakt kamera. Det er lite, lett og tar meget bra bilder. Kit-objektivet er et Nikkor 18-55mm DX som er et meget greit nybegynner objektiv, det er laget for å gjøre fotograferingen lett for nybegynnere og gir deg muligheten for å finne ut hvordan og hva du tar bilder av slik at du kan kjøpe et som passer bedre til dine formål senere. Kamera har 6 Megapixler som ikke er særlig mye til dagens standar, men det er ikke mer en du trenger, ved bildefremkalling kan du lage ett bilde på 40x60cm uten å miste bildekvalitet. Alle menyer og er laget for å hjelpe nybegynnere som gjør at du lærer raskt.

D90 er det nyeste entusiast kamera til Nikon og er basert på lillebror D80 og Storebror D300. Siden det ligger i samme klasse som D80 må jeg si at det ligner mer på dette enn D300. Det som er endret i forhold til D80 er bildebrikken som er byttet fra CCD til CMOS som er den samme som storebror D300 har og EXPEED bildebehandlingssystemet som forbedrer bildekvaliteten ved høy ISO og gjør at du kan lagre flere bilder bufferen slik at du kan ta flere bilder i en serie. Både oppløsning og størrelse på skjermen er blitt forbedre samt antall megapixler D80 har 10,2MP mens D90 har 12,3MP. Men det største som har skjedd med D90 er Liveview funksjonen som gjør at du kan bruke skjermen som søker, men dette er ikke hovedgrunnen til NIkon for å sette inn Liveview med D90 kan du nemmelig ta opp video i HD. (Merk at instillingene er stilt inn på 640p ikke 720p, men dette kan enkelt endres på.) Video opptaket er meget bra men lyd blir tatt opp i mono som gjør at lyden kan diskuteres, men nå vil jeg påstå at video funsjon var ikke det jeg tenkte mest på når jeg kjøpte kamera, men det er en kjek funskjon å leke med til tider.

For å konkludere, D90 var det neste steg for meg og det har lønnet seg, men det tok mye av lønna mi, prisen ligger rundt 7000kr for bare kamerahus. Men hvis du ikke tar bilder ved høy ISO og kan få tak i Nikon D80 kan dette være ett billigere og like bra kjøp.

Kent – Box 1991-2008

Hatleskog | November 5, 2008

box_kentKent har lenge vært et band som har stått meg ganske nært, med sine rolige, men bestemte rytmer er det perfekt for en kald høst kveld forran peisen. Helt siden jeg først hørte Kjãrleiken ventar på MTv har Kent vært å høre fra mine høytalere ganske så hyppig. Men det var ikke før i 2007 da Kent slapp sitt album nummer seks Tillbaka till samtiden og deres realese tour tok dem til stavanger min interesse bolmstret til den grad at jeg kjøpte alle deres album som var sluppet i butikkene her i Norge. Nå har Kent sluppet ett samle boks som endelig gjør samlignen min komplett.

Box 1991-2008 inneholder 10 plater, en samling av album, b-sider og Ep. I samlingen finner du “Kent” 95, “Verkligen” 96, “Isola” 97, “Hagnesta hill” 99, “B-Sidor 95-00 (2 cd)” 00, “Vapen & ammunition” 02, “Du & jag dõden” 05, “The Hjãrta & Smãrta EP” 05 og “Tillbaka till samtiden” 07. Samlingen inneholder alle orginalspor fra albumene samt 26 bonusspor, demospor og liveopptak. Det er tilsammen 133 spor på 10 cder og som en liten hyggelig bonus får du med en 96-siders bok med intervjuer, bilder og sangtekster.

Dette samelsettet er noe jeg følte jeg fikk stort uttbytte av som stor Kent fan, selv om jeg faktisk eier mange av deres album fra før, fikk jeg mye i tillegg. Ett bra kjøp i forhold til prisen som ligger rundt ca. 400kr på platekompaniet. Anbefales for deg som er stor fan, men jeg vil ikke tvinge noen til å kjøpe det så lenge du ikke er den storfanen. Ellers kan det være en grei julegave, hvem vet.