“Never Mind us”

Jeg har lenge hørt på Kaiser Chiefs, siden deres første singel ble sluppet i england har jeg følgt med på deres reise i musikkbransjen. Første gang jeg hørte dem var som en anbefaling fra min engelsk lærer på Hinna v.g.s. Det var kjærlighet ved første tone. Etter at jeg gikk til innkjøp av deres første cd (Employment 2005) har flere av deres sanger steget lengre og lengre opp på spillelisten “25 mest spilte” i iTunes. Sanger som “Na na na na naa.” og “Every day i love you less and less” blir som regel funnet frem i flere festlige sammenhenger.  Da guitar hero 3 kom på markede ble spillet fort en del av samlingen min da jeg fikk høre at “Ruby” var en av sangende du kunne spille. “Ruby” fra det andre albumet Yours truly, angry mob (2007) var en av sangende jeg fikk oppleve live på Hove festivalen ’07 som siste band som spilte på amfi scenen en regnfull tirsdagsnatt.

Nå i år 2008 har The Chiefs gjort det igjen. I sammarbeid med soulprodusent Mark Ronson mannen bak Amy Winehouse har Kaiser Chiefes sluppet plate nr.3. Platen har fått navnet Off With There Heads og inneholder top hiten “Never Miss a Beat” som ble sluppet som singel og første sang av albumet som ble sluppet på radio. Mark Ronsons tidligere verk er ikke noe jeg vil sammenligne med Kaiser Chiefes stil eller sjanger, det eneste som kan koble dem sammen er sangen “Oh My God” som Mark laget en cover på sammen med Lily Allan i 2007. Mark har et rykte som soul artist og har en stor kjærlighet for trompeter og andre brass instrumenter, noe som Kaiser Chiefs sa bestemt nei til da de produserte sitt nyeste album.

“Off With There Heads” er et album som tydelig er laget av Kaiser Chiefs og hvis du er fan blir du ikke skuffet, de har utviklet seg, men det er fremdeles gode gamle Kaiser Chiefes indie rockens helter.

Hva er det som har sin faste plass på fanget under en kveld hjemme med en god film på tven? Hva annet enn potetgullet og smågodt posen med brusen innen armsrekkevidde. Men siden overvektighet og hjertesykdommer er noe som vi kan knytte til høyt forbruk av luksus varer som snop og snacks kom jeg på med en idé om å skrive opp noen av mine egne oppskrifter på snacks som om ikke kanskje er mye sunnere så er det i allefall ett skritt i rett rettning.

“Ristet Gresskarkjerner”

Først ut kommer oppskriften på ristet gresskarkjerner, dette er ganske enkelt og smaker meget deilig jeg bruker det som et alternaltiv til potetgullet. Det er ikke så veldig mye sunnere, men siden du lager det selv kan du regulere salt mengde.

• 100g Gresskarkjerner.
• Solsikkeolje.
• Salt etter ønsket mengde.

Dekk bunnen av pannen med oljen ov varm den opp til middels sterk varme, ikke bruk sterk varme etter som at kjernene vil letter bli brent. Tilsett kjernene og la dem ligge i oljen til de begynnere å bli gyldne, legg dem deretter på papir eller en ren klut slik at mesteparten av oljen trekkes ut. Tilsett salt og bland det godt. For å få ett sunnere alternaltiv igjen kan du kuttet ut oljen og bare riste dem gyldne på pannen, men produktet vil bli anderledes, prøv gjerne begge deler.

“Ristet nøtter”

Neste er ristet nøtter. Mye av snakket rundt usunnheten til snacks er p.g.a. friterte produkter, animalskt fett og herdet vegetabilskt fett noe som alt i fra potetgull til sjokolade som regelt inneholder. Nøtter derimot er naturlig rik på egne oljer som gjør at vi kan riste dem utene å tilsette mer en vanlig salt for å fremheve smaken, du kan også spise dem uten salt hvis du igjen vil ha ett sunnere produkt. Nøtter har også en ganske god holdbarhet så du kan lage opp store mengder for å unngå å lage hver gang du føler for å knaske på nøtter.

• 100g usaltet Macadamian nøtter.
• 100g usaltet Pekan nøtter.
• 100g usaltet Cachew nøtter.
• 100g usaltet Peanøtter.
• 100g usaltet Valnøtter.
• Salt etter smak.

Varm opp ovnen til ca 180 grader. Legg nøttene i en langpanne og stek dem i ca. 15min, husk å riste i nøttene slik at de ikke bare stekes på en side. Når nøttene begynner å få en gylden farge kan du ta dem ut og tilsette salt. Jeg anbefaler ikke å smake på nøttene rett etter de er tatt ut av ovnen oljen i nøttene vil holde ca. 180 grader.

“Kaffe og sjokolade”

Sjokolade og kaffe er kanskje ikke det som de fleste tenker er det sunneste, men begge deler har et høyt innhold av antioksidanter som vi alle vet er en positiv ting. Det er også to smaker som passer ganske bra sammen.

• 100g mørk sjokolade ca.70%
• 100g hele kaffe bønner.

Det første vi må gjøre er å temperere sjokoladen slik at den blir lett å jobbe med og ikke smelter like lett ved romtemperaturer, dette er en ganske lang prosess. for å unugå denne prosessen kan du tilsette delfiafett. Delfiafett er dessverre ikke et sunt produkt, det er laget av herdet kokosfett og 80% er mettet fett. Når sjokoladen har nådd arbeidstemperaturen dyppes kaffebønnene i sjokoladen og settes ett kaldt sted slik at sjokoladen stivner skikkelig.

Tempereing av sjokolade er en prosess om endrer sjokoladens egenskaper ved å endre molekylbindingene i kakaofettet i sjokololaden. Det er 6 forskjellige bindinger, her binding har forskjellige kjemiske egenskaper som f.eks smeltepunkt og konsistens. Den ønskede bindingen kalles “type V” som sikrer oss ett høyt smeltepunkt som gjør at den smelter i munnen og ikke mellom fingrende, den vil beholde glansen og bli sprø. Vi endrer bindinger ved å varme sjokoladen til en bestemt temperatur slik at alle bindingene brytes ned, deretter kjøles den kontrolert ned. For å få best resultat bør sjokoladen være i bevegelse slik at hele massen holder samme temperatur, deretter varmes den opp igjen til arbeidstemperatur, det er her vi begynner å sette sjokoladen til bruk enten til pynt eller til sjokolade trekk. Hvis sjokoladen varmes for mye over arbeidstemperatur vil bindingen bli brutt og du må temperer den igjen.

Når sjokoladen er riktig temperet vil den stivne i romtemperatur og bør derfor holdes på arbeidstemp hvis du ikke skal bruke den med en gang, bruk gjerne en bolle med fingervarmt vann og sett skålen din nedi, men husk å røre ofte. Noe som veldig lett kan ødelegge sjokoladen er to ting, vann og varme. Vann kan herde smeltet sjokolade og gjøre den hard og umulig å jobbe med. Hvis du bruker vannbad til å smelte sjokoladen er det viktig å være forsiktig med redskaper som kan ha vært i kontakt ved vann, unngå også plasser der det er mye kondens. Varme kan lett brenne sjokoladen, dette gjellder spesiellt melkesjokolade og hvit sjokolade, disse inneholder kasein som er ett melkeprotein som kan koagulere og gjøre sjokoladen trådete/klumpete. Disse to bør aldri overstige 48ºC. Sjokoladen bør aldri varmes direkte på en varmeskilde, men over vannbad (Bain Marie.) under omrøring slik at massen holder samme temperatur.

Det finnes flere forskjellige metoder å tempere sjokoladen på, men jeg velger å nevne de to mest brukte metodene som har gitt meg best reultat. Mørk sjokolade, melkesjokolade og hvitsjokolade har forskjellige maksimumtemp, nedkjølingtemp og arbeidstemperatur. Maksimumtemp på mørk sjokolade er 48-50ºc nedkjølingtemp er 27-28ºc og arbeidstemp er 31-32ºc. Melkesjokolade er maksimumtemp 45ºc, nedkjølningstemp 26-27ºc og arbeidstemp 30ºc. På hvitsjokolade er maksimumtemp 40ºc, nedkjølingstemp 25-26ºc og arbeistemp på 29ºc. Den første kalles seeding, denne går ut på å varme opp sjokoladen til maksimumtemperatur å spe med finhakket sjokolade til den kommer ned til nedkjølings temperatur, deretter varmes den opp til arbeidstemperatur i vannbad.

Det er denne metoden jeg benytter meg mest av, denne er også lettest, men den innebærer at jeg har ferdig temperet sjokolade noe som de allerfleste sjokolader som du får i butikken er. Den andre metoden er Tablering som er den metoden de fleste frabrikker bruker når de temperer sjokoladen. Dette er det du må gjøre når du lager din egen sjokolade. Begynn med å varme opp sjokoladen opp til maksimumtemperatur og hell 2/3 av sjokoladen på baksiden av bakeplate, bruk en stekespade/palett til å spre sjokoladen ut over brettet og skrap den sammen igjen, gjenta denne prosessen til den får en smøremyk konsistens, da vil den nærme seg nedkjølingstemperatur. Skrap sjokoladen tilbake i bollen og bland med den resterende sjokoladen slik at den blir en jevn røre. Jeg vil anbefale å ikke stå på den varmeste plassen på kjøkkenet, da vil dette ta en meget lang tid. Den enkleste måten å se at tempereringen er vellykket er på smeltepunktet, den skal stivne i romtemperatur, den skal ikke smelte på fingrene og den krymper og den skal løsne lett fra overflater hvis den er satt på kjøl eller frys. En lett måte å sjekke er å dyppe en liten plastrems eller en kniv i sjokoladen å se om den stivner i romtemperatur, det skal ta ca. 2-5min. Dårlig temperert sjokolade endrer ikke smak, bare konsitens og farge og den kan gjerne tempereres igjen.

It Was Super Awsome

Hvordan skulle hove klare å overgå bandlisten ifra 2007 med The Killers, Queens of the Stoneage og Amy Drughouse som headliners? Jo, for det var i år Hove festivalen, med ex quart sjef Toffen i spissen, virkelig skulle danke konkurenten Quart helt ut av bane. Uheldigvis helt ut av bane også.

Uheldigvis for Quart var det bare Hove som gjaldt i år og vi var ikke akkurat sure for det:D!

Med band som The Kooks, Band of Horses, The Wombats, The Raconteurs, Duffy:D, Flogging Molly, Hellacopters med en av sine siste gigs, Pigeon Detectives og Vampire Weekend booka, var det helt totalt umulig å klage for min, Christian og Daniel’s del. Det at det nesten ikke regnet i år var heller et meget stort pluss som sto i sterk kontrast til fjorårets flom tendenser.

Det nydelige nesten vanntette partyteltet fra Nille ifjor var byttet ut med en enorm, delvis hullete grønn presenning bundet mellom 2 trær som en kamerat av oss fant. I tillegg lå vi 7 meter fra nærmeste dass. Med god drikke, fint vær, et intimt 3 manns telt, teltstoler og en presening på størrelse med et lite fly var vi klar for hove 2008.

Mandagens eneste “store” artist var en person som kaller seg “jay z”. Vi deppet ikke, for dette ga oss en finfin mulighet til å varme opp strupene til resten av uken med diverse alkoholholdige drikker og får montering av presenningen som var helt motbydelig stor. Mandagen ga oss også mulighet til å besøke et par andre venner av oss, før også disse forsvant til “legoland” resten av uken….

Tirsdagen var laget for oss. Med The kooks og Wombats var dette dagen vi nesten husker minst fra. Luke Pritchard er den eneste jeg har sett som kan sammenlignes med Chris Martin på scenen. Begge er veldig glad i publikum og ekstremt karismatiske på scenen som gjorde opptredenen magisk. Med sanger som Jackie Big Tits, Oh La, Matchbox og Mr. Maker var min kveld komplett.

Så med Kooks og Wombats vagt i minnet ifra tirsdagen var det onsdag og tid for Flogging Molly først og senere på kvelden Band of Horses. Oppvarmingen skjedde i fint vær på hove campen sammen med øl og dundersalt mixen til Daniel. En veldig fin erstatning når du har gått tom for alt annet. Ifra god stolen på hove kampen bar det opp til scenen t Flogging Molly, en mer energisk oppvisning skal du lete lenge etter!!

Band of Horses er et litt mer reservert band enn Flogging Molly med den lyse og behagelige stemmen til Christopher Webb. Men opptredenen ble ikke dårligere av den grunn, spesielt ikke når Band of Horses har sanger som Is There A Ghost, Ode to LRC, The Funeral og The Great Salt Lake. Dette ble fort den kvelden der spesielt jeg ikke husker mye.

Torsdagen var den siste hele dagen vår på Hove 2008. Dette ble dagen som jeg i etterkant angrer mest på. Grunnen var at jeg gikk glipp av The Racounteurs og Jack White ifra The White Stripes. Ellers var torsdagens spilleprogram uinteressant for vår del. Hjemlengselen begynte smått å komme frem etter 5 dager med festivalodør på kroppen. Tanken på en dusj og barbering av eventuelle dunbarter var “so close but yet so far away”.

Dette ble også dagen hvor vi bestemte oss får å reise på fredagsformiddag:(.

Fredagens innhold er ikke mer interessant enn at vi pakket sammen teltet og forsvant før vaktene fikk se rotet etter oss, bl.a den enorme presseningen som hadde vært vårt tak, vårt “hjem” og vår skytsengel mot regn og vind. Vi var svært takknemlige for dens beskyttelse og lot den henge i trærne helt til vaktene antagelivis ødela, spyttet og sparket den i stykker:(.

Så jeg ber alle som leser dette om å sende en liten tanke til denne generalen over alle presenninger, en liten trøstende tanke kan også sendes til Espen og/eller Christian på denne siden:) Takk på forhånd

Hvis du ikke har planer til neste sommer, ifra den 23. til 26. juni, anbefaler jeg å ta en tur på Hove festivalen. Alle konsertene er bare et mega stort pluss til alt det andre som foregår. Du treffer nye mennesker, mange nydelige damer, masse god mat(nachosen anbefales) og alt det sosiale som foregår.

Håper det blir like bra neste år som i fjor.

Mr.Olsen

Noen enkelte ganger får jeg en ide inni mitt lille hode som sier at denne cden som jeg aldri har hørt av dette bandet som jeg ikke har hørt noe av, det må jeg ha. Dette er en strategi som har lønnet seg overaskende mange ganger. Denne gangen var det Kings Of Leon som ble slageren.

Kings of leon er et amrikansk band som spiller en kombinasjon av rolig indi rock og garasje rock. Kings of leon består av fire individer som alle er i slekt, tre brødre og et søskenbarn, de hører hjemme i mt. Juliet, Tennessee, Usa. Du kan tydelig høre at guttene er i fra sørstatene, noe som gjenspeiles i musikken. Deres debut plate Youth and young manhood ble sluppet i 2003 deretter følgte tre andre album, mitt kjøp var deres fjerde plate Only By The NIght.

Only by the night er et album som jeg har blitt veldig glad i, med rolige rytmer, rå vokal og et preg av god gammeldags rock. Noe som jeg må si er oppfriskende med tanke på alt “pyse” rocken som er kommet ut av statene i det siste. Kings of leon gir liv til amrikansk rock igjen, jeg vil ikke si at det er et hop tilbake i tid, som alle sjanger utvikles de i forskjellige retnigner, amrikansk rock har forvillet seg inn på feil vei, Kings of leon har funnet tilbake til veikrysset og tatt en annen retining og funnet andre band som The strokes og Black reble motorcycle club på veien.

For å oppsummere er Kings Of Leon et band som levere mer enn det jeg forventer av et amrikansk band i disse tider. Anbefales.

Jeg har I dag den 07.10.2008 gått til innkjøp av min egen lille råsaft sentrifuge, i dag er en dag til å huske.

La meg forklare for dere som ikke har jobbet med meg på Ostehuset sentrum, der vi presser vår egen juice. Jeg var denne personen som lærling som regelmessig hver uke måtte presse paller med epler for å lage eplejucie. Noe som resulterte i at jeg ikke spiste epler på en ganske god stund, å jeg lovet meg selv at jeg aldri ville finne på å gjøre dette på eget initiativ.  Nå etter bare ett par måneder vekke fra ostehusets sentrifuge gikk jeg til innkjøp av min egen. Detter er hovedsaklig fordi vi har en ganske stor eplehage på Bersagen, og etter som at tarassen vår er fylt opp av epler var det på tide å gjøre noe med det.

Til vanlig blir eplene levert inn på Klepp eller Tjensvoll økologiske gård der de pressser, filtrerer og tapper eplene for en relativt rimelig sum, men nå har prisen på sentrifuger senket og blitt lettere tilgjengelig i vanlige elektro butikker som resulterte i at en helt ny kjøkken maskin har fått plassen ved siden av min iskrem-maskin og blender.

Noe jeg var veldig klar over var hvor mye arbeid som lå bak det å presse flere kilo epler, men jeg gikk inn for å gjøre ett skikelig skippertak og med hjelp av Mr.Olsen ble det flere liter med eple juice.

Maskinen er en produsert av OBH nordica, noen som lager mange robuste og politelige kjøkken redskaper. Det som først slo meg med maskinen var at den hadde en ganske liten avfallsbeholder, men etter hvert som jeg presset i vei så jeg at det ikke spilte noen som helst rolle, noe som er et stort problem med disse er at avfalle samles ikke i beholderen slik den er designet, men i juicen og i selve sentrifugen som resulterer at du må demontere maskinenen regeltmessig for å unngå å tette systemet og ikke brenne ut motoren. Dette kan være et stort irritasjons moment, men du lærer deg fort hvordan det kan gjøres lettere, f.eks kan det være en ide å ikke presse flere enn et eple om gangen og ikke legg for mye press på eplene.

Motoren var meget effektiv og presset ut mye saft av eplene, men etter en stund ble den ganske varm og luktet “brent” noe som sier meg at den antagelig vis ikke er beregnet på å fulle opp mer enn den lille muggen som følger med på ca. 1L. Dette var litt bemerkelsesverdig p.g.a at det er en ganske vanskelig maskin å rengjøre, jeg vil ikke sette den opp for å presse meg et lite glass med saft, då blir det letter å kjøpe seg en kartong med juice.

Epler har også en tendens til å bli brunt (okisdere) noe juicen også gjør dersom den står for lenge uten at vi tilsetter sitronsyre eller askobinosyre som ett konserveringsmiddel. Askobinosyer er mest effektiv og kan kjøpes på de fleste apoteker. Hvis du ikke tilsetter askobinosyre må juicen siles flere ganger for å få en klar farge. Først gjennom et vanlig dørslag/sil, deretter to ganger igjennom sileklede eller kaffe filter, då får du en farge som minner mer om eplejuicen du kjøper i butikken. og dette må jeg si er en ganske lang prosess, men etter 10 liter med meget god juice vil jeg si at det er vert det.

Neste steg er å fylle juicen på flasker som kan kjøpes på diverse butikker som europris sammen med et korkesett eller søstrene grene med gummikorker som kan åpnes og lukkes.

Hvis du føler deg inspirert til å invistere å produsere egen juice kan jeg anbefale disse norske eplene til juice.

Gravenstein som har en ganske søtt smak med lite syre, har en meget god holdbarhet, men den blir fort brun.

Ingrid Marie en sakte voksende eplesort som igjen gir en kraftig og frisk smak.

Akerø med en mer karakteristisk smak denne som Ingrid Marie er en sakte voksende eplesort.

Summerred er en ganske syrlig eplesort, denne vil også ha en meget fin rødfarge fra skallet hvis presset og filtrert riktig.

Aroma er et svenskt eple som har en meget god aroma og god holdbarhet.

Etter som høsten har sneket seg på oss har min musikk smak endret seg etter årstiden. Nå skal jeg gjøre ett forsøk på å anmelde noen av de mer populære melankolske artistene og bandene.Vi kan begynne med vår egne norske artister, artister som Thomas Dybdahl, National Bank og Minor majority.

Thomas Dybdahl er solo artist samt vokalist i The National Bank så musikken kan minne litt om hverandre, men The National Bank som består av medlemer fra andre store norske band som Big Bang og Jaga Jazzist og følelsen blir mer Jazz og rock, men p.g.a. den milde og særpregen stemmen til Thomas vil jeg fremdeles si at bandet går under melankolinens sjanger som et storslagent band. Bandet har sluppet to plater The National Bank i 2004 og Come on over to the other side 2008. De spilte nylig deres “siste” konsert på en liten stund i Folken i stavanger (03.10.2008).

Thomas sa til stavanger aftenbladet at han skal satse mer på solo karieren, men det er ikke usansynlig at National bank brilliere igjen, bare ikke i den nærmeste fremtid. Thomas Dybdahl har som solo artist sluppet fire plater, The great October sound i 2002, Stray Dogs i 2003, One day you’ll dance for me in New York city i 2004 og Sciense i 2006. Thomas har en mye roliger musikk sammenligent med The National Bank, men det blir mye av det samme, men Thomas brilliere på de fleste sanger med sin særpregen og kraftige stemme.

Minor Majority ble startet av Pål Angelskår og Andreas Berczelly i år 2001. I 2002 ble Jon Arild Stieng bandet og gav ut “Dancing in the backyard” som ble en av norges mest solgte singler i 2002. Tre nye medlemer sluttet seg til gjengen og i 2003 ble albumet “Up for you and I” en gullplate. Plate nummer fire “Reason to hang around” ble uttgitt tre år senere i januar 2006. Dette bandet er en personlig favouritt og ligger høyt oppe på min top 20 liste over mest hørte artister. Med sine rolige rytmer og vokal er dette en sikker vinner og jeg vil si det er perfekt for deg som ikke alltid er med på Thomas Dybdahls særpregen stemme.

Nå vil jeg ta oss vekk fra vår lille stue i norge og dra oss ut i verden men band og artister som Anne Ternheim, Jens Lekman to meget begavet svensker som jeg nylig har oppdaget takket være Lisa vår kjære konditor. Begge disse artistene beverger seg forsiktig ut i jazzen og klarer å fremføre en forførisk og rolig melodi noe jeg kan anbefale til alle som liker det litt sære og rolige.

Lengre vekk fra norge finner vi ett av mine aller mest spilte band og en av mine aller største cd samlinger “Death Cab For Cutie”. Bandet ble startet av Ben Gibbard som et solo prosjekt 1997. 1998 gav de ut sin første cd “Something about airplanes.” senere i 2000 kom albumet “We have the facts and we’re voting yes”, neste album kom i 2001 og heter “The photo album”, deretter “You can play these songs with chords” i 2002. I 2003 og 2005 kom deres største album som tok dem utfor de amrikanske grenser, “Transatlanticism” i 2003 og “Plans” i 2005, deres nyeste album er “Narrow stairs” som ble sluppet i 2008. Bandet spiller følelses fult indierock som fenger de fleste indie fans med raske rytmer og ben gibbards myke stemme. Dette anbefaler jeg sterkt. Bandet har også gitt ut musikk under ett annet band ved navn “The postal service” dette er ett band som følger en roligere og mer jazz/elektronica rute i forhold til “Death cab for cutie” men kan også anbefalles på det høyeste.

Håper du finner noe du liker i mine anbefalinger og etter som årstidene endrer seg vil nok musikken følge etter og mer vil komme.