“Never Mind us”

Neden for kan du finne litt eldre oppskrifter lagt ut på nettet av meg mens jeg hadde ukeslige “hjemmelekser” som lærling. Oppskriftene er lagt ut hos min gode venn Joakim som lot meg prøve meg som blogger før jeg startet min egen, mye av dette er takket være deg, så takk så mye.

Navarin av lam.

Tilslørte bondepiker.

Forøvrig kan jeg si at bagateller er en go kilde til andre oppskrifter på sushi, hybelmiddag og ikke minst alkohol innholdige drikker.

Nå etter en lang stund med å prøve å utsette lidelsen så lenge så mulig måtte jeg trå til å se den siste filmen i “The Mummy” serien. Som mindre var jeg altid på vakt etter filmer som kunne underholde meg å dra meg inn i en fantasi verden i ett par timer, men etter en liten vokseperiode (Ja folkens jeg har vokst siden jeg var en liten tass som snek seg inn på filmer på 15års aldersgrense.) har jeg satt ut på en søken som fremdeles underholder meg, men får meg til å tenke eller filmer som jeg må bruke en viss hjernekapasitet på å forstå i en og samme prosess. Dette kan være litt krevende, men noen filmer som f.eks daVinci koden, Control og Garden state har klart dette veldig bra. Selvfølgelig finnes det unntak som; Guy Ritchis filmer Snatch, Lock, stock and two smoking barrels og Chris Nolands nye Batman filmer, men jeg tror at vi alle kan si oss enige at disse filmene sitter i en egen klasse for seg selv.

Den første “The mummy” filmen ble gitt ut i 1999 og ble en av skuespiller Brandon Frasers større filmer som er vert å nevne. En oppfølger kom i 2001, der vi igjen følger Rick o’connell (Brandon) og den samme mummien sloss og underholde oss i 2 timer, men denne gang har direktør Stephen Sommers gjort det de fleste gjør når oppfølgere blir skrevet, nettopp hevet inn en ny vittig karakter for å friske opp stemningen i form av Ricks sønn Alex. handlingen i de to filmene forandret seg svært lite og jeg ble sittende med en liten følese av deja vu. Det eneste som skilte seg ut i fra den første filmen var Alex, pygmeene og den gigantiske skorpionen som også er vert å nevne ble en ny blockbuster for Stephen Sommers denne gang som manus forfatter. (The scorpionking 2002.)

Denne gangen sloss vi ikke mot store øversteprester og skorpioner fra egypt, men vi har blitt flyttet til gamle kina under regime til den første keiseren av Qin. Keiseren av Qin dynastiet samlet kina under ett rike og bygde den kinesiske mur som forsvar mot fiender fra nord blir fremstillt som slemmingen i denne filmen, for min del vil jeg nevne at jeg ikke vet hvordan han samlet kina, for all del filmen kan ha rett på den delen av historien.

Denne forferdelige oppvekelsen av mummie nummer 3 er ikke stakkarslige Ricks feil, men nermere han sønn Alex som har eldres betraktelig mer enn sine foreldre. Alex har droppet alle studier for å følge i morens fotspor som arkeolog og setter ut på å finne keiserens grav og arme av sten, noe som viser seg til å være en relativt dårlig idé. På dette punktet av filmen begynte jeg å gjette meg frem til hva som skjer i neste scene og etter at jeg traff korrekt for 4 gang følte jeg en sterk trang for å fordufte inn i en annen film, men jeg bestemte meg for å gi filmen en sjangse til hvem vet kanskje nye direktør Rob Cohen hadde nye triks opp sitt arme. Noe som jeg med hånden på hjerte kan si at ikke skjedde.

Handlingen er flyttet lengre øst, Alex har blitt større, the bad guy er av stein og kan litt flere slag og spark enn tidligere, pygmeene er byttet ut med snille store yetier (avskyelige snømen.) og skorpionen er byttet ut med en tre hodete drage, ellers er filmen bygd opp på samme gamle oppskrift, noe gale skjer, heltene rydder opp i alt og dreper skurken, helten finner kjærligheten. Etter at hollywood har spyttet ut så mange av disse filmene sier flere av oss hold on gi oss noe nytt, noe jeg tror hollywood arrogant svarer med spørsmålet Why? Dette er grunnen min interesse i film fra andre land som England og ikke minst Norge, som har kommet med kvalitets filmene Mannen som elsket yngve, Buddie, Johnny Vang og Mongoland. Små produsenter må strebe litt mer etter den store gevinsten og gir oss kremen av kremen, i motsettnig til storprodusentene i Amerika som masse produserer samme film med nye titler.

For å oppsummere, filmen er enkelt og greit det gode og gamle “copy and paste”-systemet som fungerte så godt på ungdomsskolen, en direkte kopi. “Oh hony why you have to go and wake upp another mummie?” føler jeg oppsummerer de fleste tanker om denne filmen.

Andre filmer som kan ligge i samme sjanger som kanskje er flere ganger mer underholde er Iniana Jones filmene, tidløse klassikere som adri feiler med å gi meg en god latter, og god underholdning til popkornet en god edru fradagskveld. (Jeg føler jeg må forklare at det finnes bare tre Indiana Jones filmer i Dvd hyllen min og slik vil det forbli.)

Control en hyllest til Ian Curtis og hans triste tilværelse. I de siste år har flere filmer om gamle musikk legender blitt utgitt på film, men som regelt bare om store legender som Ray og Johnny Cash nå har også produksjonen på en Lennon film blitt satt igang. Control er en film om en mindre kjent legende nemelig Ian Curtis, vokalis i bandet Joy Division.

Fra første øyeblikk blir vi kastet inn i Ians liv ganske brått, vi følger han fra sine tidligere skoledager som en vanlig engelsk middlesklasse manchester gutt, herfra går filmen frem ganske fort og gir oss små og viktige detaljer om Ians liv, ca halveis inn i filmen bremses det litt ned, når Ians liv begynner å bli komplisert med både Bandet og sin familie. Inholdet i filmen flater ut, men blir bare mer spennede desto nermere vi kommer slutten.

Hvis dere ikke vet så mye om Ian Curtis kan dette være en ganske stor spoiler, men siden dette er basert på en sann historie er det vanskelig å gi publikum en overaskende slutt, men dette er noe filmen ikke trenger, den er ett mesterverk utenlike. Tankevekkende, realistisk og informativ er den beste måten å beskrive filmens kvaliteter på, men for å kunne finne underholdnig av filmen må du ha en mer spesiell interesse for film, musikk og ikke minst ha en interesse i Joy Division.

Forøvrig kan jeg nevne en annen film som kan være underholdene for deg som har interesse for den store manchester bølgen som traff england. 24 hour party people er en film om den berømte klubben “the hassienda”, “factory records og generelt de fleste band som kom ut i fra manchester, band som Joy Devision, Happy Mondays og New Order. Denne filmen kan være grei å få med seg før man ser “Control” bare for å få en større forståelse over hele musikksjangeren og historien.

Control er laget av Anton Corbijn i 2007. Den varer i 2 timer og 1 minutt den er 11års aldersgrens. Filmen er også filmet i Svart/hvit noe som absolutt ikke er en negativ ting med denne filmen.

Peter Bradshaw fra The Gardian sa: “Best film of the year!, Control is a film about England, about music, about loneliness and love; there is melancholy in it, but also a roar of energy. I left the cinema walking on air.” Noe jeg godt kan si jeg er enig i.

Dette vil antagelig vis være et emne på smak og beghag, men dette er mine meninger angående rett utstyr på kjøkkenet.

først er valget av kniver, for dere som ikke har store ambisjoner på kjøkkenet er victorinox ett naturlig valg, disse knivene er billige og kan kjøpes hos clas ohlson og på kitch’n. Disse knivene er laget av høykvalitetsstål kalt krom-molyben dette ståle holder ganske lenge før du må slipe det opp, men du må etterhvert sipe det for å kunne holde det like skarpt. Victorinox knivene kommer med treskaft og Fibrox® som er en type plastisk beregnet for et komfertabelt grep, personli foretrekker jeg tre. Det finnes kniver som ikke trenger like mye arbeid som victorinox knivene blandt disse finner vi mac-kniver, global kniver og masahiro kniver, disse knivene er ikke spesielt billige og kan være litt vanskeligere å få tak i, men hvis du har penger til det er det virkelig vært å kjøpe seg en god kokkekniv. En victorinox kniv har en pris på ca 300 til 600kr det kommer an på hvor å hvilken kniv du kjøper. Global kniv er en kniv som er laget på gamle japanske kunster, helstøpt og med sand i skaftet for å kunne gi den perfekte balanse, prisen er rundt 800 til 1000kr på kitch’n.  Det som er viktig når du kjøper en kniv er å kjenne på den, hvordan den ligger i hånden, hvor tung er den og hvor stor er den, den skal ligge komfertabelt i hånden og du skal klare å balansere den mellom skaftet og bladet, er den for tung vil du bruker for mye krefter på å bruke den og du blir fortere trøtt og hvis den er for stor kan den bli vanskeligere og håndtere, blir den for liten kan det være vanskelig å bearbeide større råvarer.

For å slipe knivene bruker jeg et knivstål (skjerpestål). Ved bruk av victorinox knivene kan du bruke et vanlig knivstål ved å dra eggen på kniven langs stålet ved en 20º vinkel som vist på tegningen. Ved andre kniver som global, mac og masahiro bør man bruke et diamant stål, ved bruk av vanlig stål på disse knivene blir resultatet betraktelig mye dårligere, vinkelen på slipingen skal somreget være 10º på glaobal knivene.  

Riktig behandling av knivene er viktig for å kunne holde knivene skarpe og få mest ut av knivene dine følg disse få tipsene for å holde dem i live. Vasking av knivnene er viktig, de skal aldri vaskes i vaskemaskin eller ved stålull, bruk en oppvask kost eller en våt fille med en mild såpe, pass på å få skylt vekk alt såpen etter vask. deretter tørk ved ett rent håndklede eller papir. oppbevar aldri knivene i enn kjøkkenskuff sammen med andre kniver, det beste er å henge dem opp på en magentlist eller en knivblokk, da holdes knivene skarpest over lengre tid.

Valg av skjæreblokk, her er det ganske enkelt å greit en liten kamp mellom tre og plastikk, tre har egenskaper som gjør at det er favoritten til de fleste kokker, tre har naturlige stoffer som gjør at det blir mer hygienisk å bruke, men tre er vanskeligere å behandle, tre kan ikke vaskes i maskin og bør ved jevne mellomrom saltes for å trekke ut fuktighet og deretter oljes med vanlig matolje for å forsegle sprekker, en treblokk kan vare i mange år så lenge den behandles riktig. Plastikk derimot har ingen naturlige stoffer som motarbeider batkerier eller andre mikroorganismer som gjør at de bør vaskes ofte, å her kommer det greie med plastikk, de tåler maskinvask og de tåler en god skrubb uten å bli mindre svekket, men dette betyr ikke at plastikk varer evig på kjøkkenet, etter ett par års bruk vil det være mye sprekker og spor etter knivene som gjør seg til den perfetkte plassen for baktereier, og bør derfor ikke anvendes.

Ved valg av panner og gryter skal jeg prøve å gjøre valget enkelt teflon contra støpestål. Teflon eller nonstick har en ganske enkel egenskap som støpestål ikke har, det du steker fester seg ikke til pannen. De pleier også å være mye lettere, alt i alt gode panner og gryter, men levetiden er ikke altid like bra, teflonen tåler ikke skarpe redskaper og redskaper laget av metall, dette skraper opp teflonen, du kan kjøpe panner og gryter med nonstick som tåler mer, men er betraktelig mer dyrere. Teflon pannene og grytene tåler heller ikke rask endring i temperaturer dette betyr at den skal altid kjøles ned i rom temperatur etter bruk, hvis den skylles i kaldt vann etter bruk vil metallet bøye seg og bli rund i bunnen slik at varmen ikke fordeles skikkelig. Støpestål er panner som kan holdes i flere år alt du trenger å vite er at den ikke skal vaskes med såpe, bare skylles, dette er slik at mat ikke skal feste seg til pannen, første gang du bruker pannen kan det være greit å smøre den inn med mat olje og la den sette seg, dette og når du bruker pannen vil den bygge seg opp et fettlag som vil gjøre pannen blir bedre ved tiden. Gryter av støpestål er desverre ikke noe å skryte over, her er det bedre å bruke gryter i rustfritt stål eller med teflonbelegg, jeg bruker som regelt gryter i rustfrittstål, men til mat som kan svi seg lett bruker jeg teflon. Det finnes også eldre gryter som er laget av aliminium, disse er nå blitt ulovlige å bruke på profisjonelle kjøkken pga all aliminiumen som slippes ut i maten, eg godt eksempel på dette er å koke melk i en aliminium gryte å melken vil bli grå/metalisk, det setter ikke noe smak, men aliminium i maten kan være skadelig for enkelte, f.eks gravide.

Så kommer spørsmålet, hvor mye kjøkkenutstyr er nødvendig? Jeg har klart meg med 2 panner, en med tykk bunn for å holde på varmen, en med tynn bunn, 1 gryte, 1 stor skjærebrett i tre, 1 Kokkekniv med treskaft og et slipestål. Dette vil jeg kalle minstekravet til ett kjøkken, med dette har jeg klart å lage mat til opp ti 50 personer. Men for deg som er en ekte entusiast finnes det masse utsyr som kan sterkt anbefales, som f.eks, filet kniv, utbeinings kniv, rotkniv, grønnsaksskreller, Micro jern (Lite rivjern.) og masse mer som kan anskaffes på de fleste storkjøkken levrandører som ts-storkjøkken, matec eller norønna samt kitch’n, clas ohlson og de fleste andre butikker som selger kjøkkenutstyr.

I det siste har jeg vert opptatt av teens smak, og jeg hadde tilfeldigvis noen fersken liggende i kjøleskapet ergo jeg kom opp med teposjerte fersken. Dette er en ganske sommerslig dessert, lett og søt, til denne har jeg servert en mascarpone krem med lime for å tilføre litt syrlighet på retten.

Oppskriften er som følge:

• 4 fersken.
• 100g Demera sukker.
• 1/2 chillie.
• 1 kanel stang.
• 1 neve fersk mynte. (Mynten er ikke nødvendig hvis du bruker myntete.)
• 4 te poser med earl grey.
• 5dl vann.

Først begynner jeg med å koke en sukkerlake med sukkeret, vannet, chillien, kanel stangen og mynten. Mens laken koker deler jeg ferskenen i 2 og fjerner kjernen. Etter at sukkeret har løst seg opp i vannet setter jeg det til sides og har i teposene. Teen må ikke kokes eller trekke mer enn 10min da vil teen sette et bittert preg på retten. Etter at teen har trukket i 10min lar legger jeg ferskenen oppi laken og lar de trekke i ca 1 time på et kjølig sted. Rett før servering karamellisere jeg snittflaten på ferskenen i en panne med litt meierismør. Du kan også bruke en grillpanne for å gi ferskenen et pent mønster.

Mascapone kremen lager jeg på følgende måte:

• 4 eggeplommer.
• 50g sukker.
• 1boks mascarpone (ca 250g)
• Saften fra 1 lime.

Pisk eggeplommene og sukkeret luftig over vannbad, her er det viktig at temperaturen på eggemassen ikke går over 72 grader da vil proteinene i eggene begynne å koagulere. Når Eggeplommene og sukkere har blitt en luftig og glatt masse vendes mascarponen inn forsiktig i eggemassen deretter tilsett saften fra limen og for å sette litt farge på kremen kan du også rive litt av skrellet av limen, dette gir også en annen smak på kremen, men hvis du skal benytte deg av dette er det viktig å passe på at du ikke får med deg noe av det hvite i skallet kun det grønne.

Dette er en enkel rett som kan imponere de fleste og råvarene er tilgjengelig i de fleste butikker, for deg som er på budsjett eller ikke finner mascarpone kan du også bruke tines kremost naturell, det gir ikke det samme resultat, men det er en ganske grei erstatter.

Fredag 19 september 2008 kom det jeg og mine venner hadde ventet på i litt over ett halvt år, coldplay kom til hovedstaden og skulle spille konsert å det gjorde de…

Siden min første konsert som 17åring har jeg sett en del store og ikke så store titler opptre her i Norge. Min gode venn Espen og jeg har i tre år reist rundt på festivaler og til Norges byer for å oppsøke favoritter innen musikken, under belte har vi Madrugada, The killers, Arcade Fire, Muse, Kaiser Chifes, Band of horses, The Kooks, kent og mange flere. Endelig kan vil tilføre Storbritanias store helter Coldplay til listen vår.

Dette er andre gangen Coldplay har spilt i oslo spektrum noe coldplay klarer ganske bra, flere store band sliter med å føle seg tilrette i spektrum, men coldplay gjorde det til sitt eget med fantastiske lys effekter med strobelys, prosjektor og ved avsluttnings nummeret “snødde” det Store løvblader i forskjellige farger som når ble truffet av lyset fikk en variasjon av farger uten like.

Chris Martins tilstedeværelse på scenen var noe som bare kan beskrives som energifull og varmende, han var ydmyk og morsom, en ekte entertainer. Etter ett par sanger forsvant bandet av scenen og dukket opp igjen i et lite område i tribunen der de framførte ett par sanger med ett par gitarer og ett munnspill. Her er det også vert å nevne at trommeslager Will Champion gav oss en smakebit av han vokal evner.

Spillelisten var en ganske passe variasjon av gammelt og nytt for meg kunne det ikke bli bedre åpningssangen var Life in Technicolor fra det nye albumet Viva la vida or death and all his friends utgitt 2008 som gle fint over til førte singel fra samme album Violet Hill, desverre var denne overgangen den eneste overgangen som de fikk til uten en ganske lang pause, når de fleste andre sangene var slutt var det en liten pause som var ett lite irritasjonsmoment, noe som egentlig var ganske lett og ignorere når stemingnen i spektrum var så god som den var.

Resten av spillelisten var som følgende:

Clocks
In my place
Speed of sound
Cemeteries of London
Chinese sleep chant
42
Fix you
Strawberry swing
God put a smile upon your face
Talk
The hardest part
Viva la vida
Lost!
The scientist
Death will never conquer
Politik
Lovers in Japan
Reign of love
Death and all his friends

Extra nummer var Hunting high and low med Magne Furuholmen fra A-ha og Yellow som den perfete avsluttnig på  den perfete konsert.

I en god stund har min gode venn og jeg snakket om å ta oss en tur til Bakken fjellgard i lysefjorden, og den 29/08/08 ble det en realitet.

Vi gikk i fra preikestolhytta og følgte en strøm av turister opp mot preikestolen, jeg kan trygt si at vi begge var meget lettet da vi så veiskillet der vi skulle ta av fra naturens lille firefelts motorvei og ned mot skogen. Det første vi gjorde var å finne frem kamerautsyret å gjøre oss klare til en god tur.

Vi brukte ca. 5 t og 30min, DNT regner med å bruke ca. 7 timer fra preikestolhytta. Turen tar deg med ned i skog, langs flere vann, og opp på en høyde på ca. 550m.o.h Turen er veldi mye opp og ned, den kan være tung å gå hvis du har lite erfaring med å gå i fjellet, det finnes flere plasser der vi måtte holde oss i vaiere for å klatre ned vanskelige plasser. Fra Henjande til Brattlie er det meget bratt og spesiellt vanskelig å gå, men du får en fantastisk utsikt over lysefjorden som sterkt anbefales.

Turen til Brattlie tok ca. 4t som vil si at etter en pause på 30min på Brattlie var det bare en time igjen å gå, dette var en lang time, turen til Brattlie er en ganske tung tur som tidligere nevnt og tok mye utav oss, turen videre var ikke speisellt tung, men vi var temmelig klare til å komme frem, ingen av oss hadde gått denne ruten før så vi viste ikke hvor langt det var, siste rastepause var ca. 50m fra hytta uten at vi i det hele tatt viste det. “Hyttå ligge rett bag neste hau.” var det første som kom til meg da vi gikk rund svingen etter å ha tatt på sekkene igjen, et sitat som oppsummerer utallige fjellturer med min far da jeg var mindre. ( Far hadde aldri rett når han sa dette, merkelig nok.)

Bakken fjellgard er ei lita perle i et heller vanskelig terreng. Selve huset eies av Forsand kommune, men Turistforeingen er deleiere i “løå” som står åpen hele året for alle som vil besøke fjellgarden, ellers vil huset stå åpen i sommer sesongen, og kan leies av forsand kommune til større grupper.

Det er ingen større vann eller tjern ved hytta og ferskt vann må hentes fra elva som vi gikk over ca 10min før hytta. Det er en brønn ved hytta, men dette er kun tilsig i fra myra litt lengre oppe, vannet er rent, men har en liten bi-smak av myr. Hytta er heller ikke betjent eller selvbetjent som betyr at mat må fraktes med.

Det er store fiskemuligheter i vannene på vei mot Bakken, men som tidligere nevnt ingen vann ved hytta, forøvrig fant vi mye tyttebær og blåbær, nærmere sesongen vil det mest sansynlig være masse sopp i skogen.

En alternaltiv rute opp til Bakken fjellgard er fra Sognesand en lett tur som ikke tar mer enn ca. 1t 30min.