“Never Mind us”

Sommeren er over og med det har vi mye å se tilbake på. Mange fine soldager og mange regndager. Her vil du finne noen bilder som ble tatt på tur til Mån en solfylt  dag etter en regnfull dag i stavanger by.

En litt forsinket hilsen.

Sommerturen 2010 begynner å ta form. Turen går fra hunnedalen til Blåfjellenden. Turen er for alle, og går kun over en helg fra fredag til søndag. Turen er for nybegynnere som ønsker å være med mer i fjellet. Turen går i fra fredag 30 juli til 1 august. Hvis dette høres ut som noe som frister er det bare til å gi beskjed.

Ja folkens. Som dere kanskje har merket, så har det vært snø i det siste og i går 1. februar falt det enda mer over stavanger by og gode deler av Norge. Fin hvit snø som faktisk ligger for en gangs skyld. For første gang på 16år. Men det eneste jeg hører fra folk er forargelse og hat mot den stakaslige snøen. Ja den er våt og kald og mange har til og med store problemer med å holde seg på beina da de går der ute. Men hvorfor skal dette stoppe oss? Er vi virkelig blitt så bortskjemt. Mot vann og kulde finnes det noe som vi alle har… Klær. De fleste innbyggerene av Norge har som regelt ganske masse klær, vi er faktisk bortskjemt med kvalitets jakker og bukser fra bergans og norønna samt en drøss andre merker som holder mål. Det har til og med vært jul så de fleste har antagelig fått et par ullsokker eller to. Det gjeller bare å kle seg smart. Mer om vinterbekledning vil komme senere i en egen post.

Når det gjeller det faktumet at det er is og glatt så er kommunen igang med å salte og strø for å gjøre det tryggere å ferdes i gatene, dette er noe Risa har fått ganske masse pepper for i det siste. Noe jeg mener er ufortjent, kommunen hadde et mindre budsjett enn det som trengtes, budsjettet ble sprengt.  Risa har brøytet, saltet og strødd mye nå og ting er bedre enn det var 19. desember da det først fall store mengder snø over stavanger. Men vi kan heller ikke sitte stille å se på å klage i etterkant. Vi har muligheten for å ta spaden å fjerne litt snø selv (fra egen eiendom og på fortauer kanskje) før den blir trampet ned, fysisk arbeid er ikke farlig. Men det største tipset jeg kan gi er å bruk gode sko. Faller du og skader ankelen eller hofta iført de pene nye vans skoene eller dress skoene dine fortjener du nesten den skaden du selv påfører deg. Men hvis du må gå med disse skoene finnes det løsninger, gå til en skomaker eller skoforhandler og kjøp brodder. Det er mer eller mindre grovt sandpapir som du fester under skoene dine, det er vært kjøpet.

Men det aller viktigste med snøen er å kunne ha det litt gøy i den, la den bli en glede ikke en byrde. Ta med ungene dine i akebakken, gå en skitur i lokalområde, lag en snømann i hagen eller sett deg forran et vindu og les en bok under ullteppet. Men husk kle deg godt og kos deg mens du fremdeles har muligheten til det.

Dette var kanskje en litt merkelig hobby å begyne med, men jeg må si det er en ganske givende hobby. Det begynte en regnfull dag på bømlo då jeg skulle prøve Ingrids nye Norgeskniven fra brusletto. Jeg fant meg en pinne og begynte å spikke, resultatet var et knivskaft (etter et par timer pussing i tillegg). Da jeg kom hjem bestillte jeg knivblader fra brusletto.no her vil jeg gi noen tips på hvordan man kan lage sine egne kniver.

Det første man kan gjøre, et steg jeg selv hoppet over er å kjøpe byggesettene til brusletto for en billig penge. Brusletto selger to sett sett 1 er for de mer viderkommende der man må klippe læret til sliren selv, eller sett to der både skaft og sliren er ferdig formet. Grunnen til at jeg hoppet over dette steget var som nevnt ovenfor, det var ikke meningen at det skulle bli et knivskaft.

Normalt er knivskaftene laget av noe som kalles “maursbjørk” dette er en genetisk feil på bjørken som gjør at skaftet får et fin mønster. Jeg derimot brukt valing bjørk og behandlet det med kokt linolje, eller mahogeny. Mahogeny kan også behandles med linolje, men det blir også ganske fint med en beiset finish.

Redskapene som er brukt til å forme skaftene har variert fra kniv å sandpapir til båndsag og pussebord. Men det er ikke alle som har tilgang til sitt eget verksted med båndsag og pussebord så kniv og sandpapir virker i største grad. Men bare husk pass fingrene uannsett hvilket redskap du bruker. Det er ikke bare bare å forme et skaft med det første, men med øvelse funker alt. Hsk du trenger ikke å begynne med de mest utfordrende formene, men prøv å få det til å passe hånden din. Det gjør ingenting at skaftet blir litt stort før du begynner å pusse på det, begyn å puss med et grovt papir (P80-100) og fin puss heller med et finere papir (P250-300) lakker, beis eller olje skaftet til slutt.

Jeg har som nevnt bestillt mine knivblader fra brusletto.no og dette valget er jeg veldig fornøyd med. Knivbladene er lette å jobbe med og de har et stort utvalg av blader i forskjellige størrelser og former. Brusletto selger også skin til slirer og eventuelt holker og andre deler til kniven. Når jeg setter bladet i skaftet borrer jeg to små hull i midten av skaftet og borrer inn slik du vil at bladet skal stå. Lag en liten egg i motsatt ende av selve bladet (tangen) og slå skaftet forsiktig inn på bladet med en gummihammer eller polstret hammer. Hvis du er uheldig kan skaftet sprekke, men det har gått fint for meg etter 4 kniver.

Sliren er litt vanskeligere, dette krever litt sykunnskaper. Brett læret over kniven og sy tett intill kniven, knytt godt i hver ende og sy nedover igjen slik at det blir dobble sting. Læret blir lettere og sy og forme dersom du legger det i lunket vann før fu begynner å sy. Klipp så nært stingene som mulig og trimm vekk overflødig lær og puss for å få en fin finish. Legg sømmen ned og press sliren flat og sett kniven inn. Lag en lupe av litt lær for å lage et beltefeste og sy på over sømmen slik at sømmen går inn mot låret. Kok sliren for å få en litt mørkere farge og krympe læret slik at det former seg til kniven. Har du sydd godt nok er nok ikke dette nødvendig.

I fjor var jeg på rundtur i ryfylke sammen med Mr. olsen og Pernille, men i år tok jeg å Jokke fra bagateller turen ifra lysefjorden til frafjord. Første turen gikk i fra Flørli og opp trappene inn mot langavatn, en elleve timers tur. Men etter ni timer fant vi frem teltet og stormkjøkkenet for å gi oss for kvelden.

Turene neste dag gikk videre mot langavatn, men etter bare en liten to timers tur var vi framme og etter en liten pause spaserte vi videre mot sandvatn. Etter en godt spasertur fant vi sandvatn rett før regnet kom. Neste dag gikk turen til blåfjellenden, en ny vakker tur som tar deg opp på toppen av frafjordheiene og ned igjen. Vi var så heldige å få se ryper og rypekyllinger på denne turen. Men dette var den første turen vi fikk kjenne regnet og litt kulde, de andre turene var for det meste varmt vær og overskyet. Turen fra sandvatn til blåfjellenden hadde vi en stor variasjon i været fra blå himmel til regn. På blåfjellenden var også første hytta vi traff flere folk, etter to dager aleine på fjellet.

Neste tur tok oss videre til Mån en seks timers tur, dette er en nydelig tur mot frafjord ned en dal med variert landskap, fra enger og skog til stein og fjell var dette en fin og krevende tur. Da vi kom frem til teltplassen begynte det e regne tungt og resten av dagen vår ble brukt i teltet. Neste dag var været fint igjen og det var bare sjarmør etappen som gjensto, fra Mån til Frafjord. Turen fra Mån til parkeringsplassen tar ikke mer en 30 minutter å gå, men turen til frafjord går langs veien i, vi brukte ca. to timer.Turen endte ved kaien i frafjord der vi ble hentet.

For en ukes tid siden fikk stavanger besøk av Iselin fra bergen og da var som alltid periketstolen et must. Her er et par av bildene fra turen.

Lørdag den 27 juni tok jeg og mr. olsen å la ut på tur direkte etter jobb. Selv om turen var heller dårlig planlagt fikk vi det til. Vi pakket telte, stormkjøkkene, fiskestengene og wiskeyen og kjørt i vei. Turen tok oss litt over alt, men etter masse kjøring fant vi frem til limavatnet på Ålgård. Fant en plass til telten og stormkjøkkene, da var alt slik det skulle. Vi fisket i en time eller to, men uten hell ble det toros gul ertersuppe og øl som mettet oss denne kvelden. Alt i alt var dette en fin campingtur og det var deilig å komme seg vekk ifra stresset fra storbyen om bare for en liten stund. Men hva utstyr er egentlig viktig å ha med seg på en slik tur?

På slike turer der bilen ikke er lengre vekke enn en liten spasertur kan man egentlig ha med seg alt, men det er ikke nødvendig og overdrive. telt, fiskestenger, stormkjøkken, mat og drikke er grunnleggende for en behagelig tur, dette gjeller også de fleste turer og du skal gå langt eller bare 10 min fra bilen.

Teltet er ofte det som veier mest når du skal på tur og det kan være et ork å bære hvis du skal på langtur, men det kan være en nødvendighet hvis du ikke klarer å komme deg så langt som planlagt p.g.a. dårlig vær eller skader. Det finnes telt som veier svært lite og er lette og ta med seg, men disse koster ofte en del. De fleste velger telt etter pris, det finnes mange tilbud og typer telt der ute, det som er viktig er å se hva du kommer til å bruke det til. Til vanlig kamping tur med familien eller festival der du ikke skal drasse på teltet over lengre avstander finnes det et hav av telt til en rimelig pris som klarer seg suverent, men hold deg innenfor kjendte merker som helsport og Mckinley. For deg som skal legge ut på tur i flere dager og drasse på et telt vil jeg heller anbefale og legge litt mer penger inn i valget for å få ett lettere telt å bære på. Det finnes alltid fjelltelt som er lette og til en rimelig penge, men disse er kanskje ofte ikke like vanntette eller så har produsenten spart så mye penger som mulig på å kjøpe billige deler som ikke tåler like mye.

Noen kriterier som kan være greie å huske når man invistere i et telt kan være hvor høy vannsøyle har teltet? Hvor mye veier det? Hva er teltstengene laget av? Hvor lang tid bruker du på å sette det opp? Hvor stort? Vannsøylen bør være rundt 4000mm på sommerstid kan du klare deg med mindre men du vet aldri. Det er selvfølgelig det største spørsmålet, en voksen person bør ikke bære mer en 20Kg i sekken og mye av disse 20Kg vil bli brukt på teltet hvis du kjøper et som kanske veier mer en 5-7Kg, del heller opp vekten ved å fordele stengene, innetelte og ytterteltet på flerne personer. En grei vekt på et telt beregnet på 2-3personer er 2-3Kg. Hva teltstengene er laget av går igjen på vekt, aluminium eller karbonstenger. Karbonstenger kan være en smule lettere, men kan tåle mindre. Dette kommer mye ann på produsentens metallegering. Aluminium er solid og lett nok. Hvor stort teltet skal være kan også være et problem. Hvis du skal på langtur med flere kjøper du ofte et telt som rommer mange, eventuellt en lavo. Men neste gang skal du kanskje på tur alene eller bare med en kompis da vil en stor lavo være litt mye å dra på. og du må låne eller kjøpe et nytt telt. Kjøp heller et telt som passer deg å dine nærmeste og ta heller med flere telt. To lette telt vil være like tungt som en lavo eller et stort telt. personlig eier jeg et Mckinley venture 3 telt, et rimelig tunelltelt som er både lett og tåler mye.

Stormkjøkken er også en god ting å drasse på selv om det veier en del er det både en nødvendighet og en luksus. Du kan selvfølgelig fyre bål der du skal sette camp eller sove for natten, jeg gjør ofte det. Men det er ikke over alt det er forsvarlig å tenne opp bål og kanskje har du med deg en som er allergisk mot røyken. Da blir stormkjøkkenet et oblikatorisk redskap på ferden. Det finnes mange typer stormkjøkken å få tak i fra produsentene Primus og Trangia. Primus har gassbrennere som krever at du kjøper panner og gryter utenom. Trangia har deriomot komplette sett som selges til varierende priser og størrelser. Og her kan du velge mellom forskjellige brennere. Gass eller rødsprit. Både Primus og Trangia er gode alternativer og vil komme i ca. samme pris etter hva gryter og panner du ønsker. Jeg valgte Trangia fordi det er laget for å være kompakt og lett å pakke og du får med det du trenger for å lage mye mat på et lite stormkjøkken. Hvis du føler det blir for tungt kan du ta ut noen av grytene fra settet og ta me bare det du trenger. Men det store spørsmålet her er hva brenner skal vi bruke. Koketiden på 1 liter vann på gass i forhold til rødspit er 3 min til 10 min. Gass er også lettere og bære på og kan vare lengre, men gass kan være vanskelig å få fyr på i kalde temperaturer. Da kan dt hjelpe å snu gass beholderen på hode, men om vinteren blir rødsprit en bedre brenner. Rødspriten brenner ikke like rent som gassen slik at etter en tur i heia blir du kanskje stående å vaske av all soten fra grytene og pannen. Parafin er også et valg, men det er lengesiden jeg har prøvd det og jeg kan si det var ingen fornøyelse. Men for deg som bare ønsker å bruke bålet finnes det en produsent som heter Rast som lager gryter, panner, kaffekjeler og woker beregnet for utmarken som tåler både varmen fra bålet og gassbrennerene til Primus.

Litt om fiskestenger og fiske utstyr. Fiskestenger er smak og behag, jeg vil bare begynne med å anbefale fenwick, berkely og abu garcia som merke på fiskestenger. Abu har også gode sneller i cardinal serien deres. Shimano er også en god produsent av sneller, men de bedre kan bli en del dyrere. Jeg har prøvd flere typer agn, sluker og spinnere og funnet ut av et par ting. På en stille sommers dag kan det være fisken bare biter på fluer, etter som myggen kommer ut for å leke. Hvis du ikke har fluestanga med deg vil spinnere være det naturlige valget, panther martin og meps er favorittene. Disse er også det naturlige valget når man fisker en plass som er for grunn til å bruke skjesluken eller wobbleren. Fisker man på dypere vann er favoritten little auren fra sølvkroken. Da kan man bare følge sølvkrokens fargekart på slukene, kaldt vær og overskyet bruk kalde farger eller sølv farget sluk, varmt vær og sol bruk vame farger eller gull farget sluker, gromset vann eller rød solnedgang røde- eller bronsefarget sluker. Fisker du fra kano eller kajakk bruker jeg å ha en flue flytende på overflaten og en wobbler i vannet.

Sommer turen ’09 er snart ferdig planlagt og mulighetene for å melde seg på er her. I år tar veien oss fra lysefjorden til hunnedalen. Jeg sammen med Joakim fra Bagateller.com har lagt opp en tur som tar oss opp Flørli trappene og inn til Følrlistølen hvor vi overnatter i telt. Neste etappe er over til Langavatn deretter til sandvatn før turen tar oss hjem igjen. Vi regener med å være på tur i underkant av en uke. Vi vil prøve å ta det me ro og ikke stresse, det er jo tross alt ferie.

Hvis noen ønsker å være med er dere hjertelig velkommen, men siden verken jeg eller Joakim har turlederkurs som Turistforeningen anbefaler så jeg vil ikke ta me meg for mange personer og det er begrenset med plasser. Vil du være med kan du sende e-post til christian@nevermindus.net

Dette ønske om hund er noe jeg har hadt lenge, men jeg har alltid hadt noe som har stoppet meg fra å kjøpe. Alt begynte da jeg var ca. 7 år, men p.g.a. skillte forelder var dette temmelig umulig. Det var vanskelig nok bare å ha en kanin. Da jeg flyttet for meg selv hadde jeg en arbeids plan som gjorde det uforsvarlig å ha hund, jeg kunne rett å slett ikke passe på den. Nå har jeg heller ikke denne muligheten siden jeg bor i et kollektiv, men jeg venter på dagen der jeg endelig kan få meg en valp å ta vare på som kan være me meg på fjelltoppene og andre eventyr. Men i alle disse årene som har gått har jeg lurt veldi på hvilken hunde rase jeg vil ha. Stor eller liten, etter å ha møtt på en veldig sjelden rase hund fant jeg ut hvilken hund som kan passe meg.

Lunde hunden er en liten urnorsk hund som lenge ble avlet opp til å fange av fugleunger langs hele norske kysten, nærmere bestemt lundefugel. Der hunden har fått navnet sitt. Ingen vet nøyaktig hvor gammel hunderasen er, men det finnes bevis om hundens bruksområder 400år tilbake i tid. Lundefuglen var en viktlig del av næringsindustrien flere år tilbake, men da de begynte å fange fuglene med nett ble avlen på lundehunden kraftig redusert og bare i Måstad på værøy der kontakt ved omverden var begrenset beholdt de lundehund tradisjonene i live. I andre verdens krig utryddet valpesyken nesten alle lundehundene på Mostad, men takket være en oppdretter i Hamar fikk Mostad flere valper tilbake. Men valpe syken kom også til østlandet og på slutten av 1950- tallet var stammen nesten utryddet. Elanor Christi som eide oppdrets anlegget i Hamar fikk tilsendt 5 av hundene sine tilbake fra Mostad og ved hjelp av flere oppdretere er lunde hunden ikke lengre utryddet. Det er registrert omlag 500 lunde hunder i Norge og i 2003 var det registrert omlag 100 nye valper. Selv om rasen betegnes som reddet bør man øke antallet litt mer før man kan puste lett i bakken, så ikke kastrer lundehundene og pass på hvis du skal avle bør du snakke me en kennel slik at du ikke risikere innavl.

Lundehunder er en liten hund, en full voksen han hund har en gjennomsnitts vekt på 7Kg, mens en tispe har en gjennomsnitts vekt på 5Kg. Pelsen har som regelt en brun farge med hvit tegninger. Hårlaget er middels langt, med glatt og mørk overpels. Lundehunden har anatomiske særtrekk som gjør den spesiell. Spesielt for lundehunden er ekstra-tærne. På forlabbene er det fem treleddete tær og en som er toleddet, mens det på bakbeina er fire treleddete og to toleddete tær. Det er utviklet et godt muskelapparta slik at ekstra-tærne har en fuksjon og hjelper lundehunden når den skal klatre. Hunden kan også folde sammen ytter øret slik at den kan bekytte innerøret mot smuss og drit når den arbeider i trange bergganger, noe som man ellers bare ser hos vilhunder som dingo og cayote. Hunden har stor bevegelighet,  skulderleddet er slik utformet at forbeina kan føres rett ut til siden. Mens nakkeleddets fleksibilitet gjør at hunden kan bøye hodet bak på ryggen. Noe som gjør det veldig vanskelig når hunden skal lekebite, den klarer alltid å ta deg.

(Den viktigste sikringen av lundehunden er å sørge for at det finnes en stor og livskraftig stamme av rasen. Dette kan flere bidra med ved å skaffe seg lundehund dersom de likevel har tenkt å skaffe seg en mindre selskapshund. Norsk Kennel Klubb og Norsk Landbruksmuseum innledet i 1992 et samarbeid med Norske Harehundklubbers Forbund for å bygge opp en genbank med frossen sæd for langtidslagring. Målet er at genbanken skal inneholde sæd etter ti hunder av hver av de sju norske hunderasene (foruten lundehund er det hygenhund, dunker, haldenstøver, norsk buhund, norsk elghund grå og norsk elghund sort). Sæden skal fortrinnsvis lagres i ti år og kan tas i bruk ved f.eks. akutt krise i en rase eller behov for “gammelt” materiale i avlsarbeidet. Hentet fra http://lundehund.no/)

For flere bilder av Mikkel som eies av min onkel og tante samt mine kusiner se Påske ’09. Der jeg har lagt ut noen av mine bedre bilder av Lundehunden.